Hvorfor skal vi ta Sjumilssteg?

Svært mange barn lykkes i sin oppvekst. De har gode omsorgspersoner, mange venner og utvikler seg evne- og kunnskapsmessig gjennom barnehage og skole. De fleste barn utvikler seg også godt sosialt og personlighetsmessig. De er stolt av sin egen kultur, har respekt for andre, har empati, er tolerante og bruker sine evner og talenter til beste for seg selv, sin familie og for samfunnet forøvrig.

Med utviklingen i landet vårt har også en annen side. En økende andel av barna utvikler problemer, noen helt i startfasen av livet. Noen påføres traumer og utvikler problemer senere i barndommen. Mange barn utsettes for vold av sine foreldre eller blir vitner til vold. Barn av foreldre som sliter med rusmisbruk eller psykiske problemer, er særlig utsatt med tanke på egen psykisk helse. Opp mot 1 av 5 jenter kan bli utsatt for overgrep i ulike former i løpet av sin oppvekst. Barna var taperne mht. målene som var satt for satsingen i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Barns behov for tilbud fra Barne- og ungdomspsykiatriske poliklikker har økt og det er idag ventelister for behandling.

Meldinger til barnevernet i hele landet viser en fortsatt sterk økning, men fortsatt er det slik at det meldes for sjeldent om situasjonen for de minste barna, for eksempel fra barnehagene. Dette kan føre til at hjelpen kan komme for sent til å fjerne problemene. Mer enn 46.000 barn i Norge har i 2009 tiltak fra kommunenes barneverntjenester.

I skolene er det økning i andelen av elever som har behov for spesialpedagogisk hjelp. Henvisninger til PPT viser en foruroligende sterk økning. Det er også grunn til å bekymre seg for elevenes psykososiale læringsmiljø i dagens skole. Mange barnehager, skoler og andre offentlige bygg som brukes av barn er ikke universelt utformet. Dette innebærer at flere barn med ulike funksjonsnedsettelser i liten grad kan nyttiggjøre seg tilbud som er en selvfølge for funksjonsfriske barn.

Mangler i hjelpeapparatet

Barnas eller familiens problemer er ikke tilpasset den enkelte tjeneste eller det enkelte forvaltningsnivå. Møtet med hjelpeapparatet blir derfor ofte en serie møter med en oppsplittet tjeneste som kun arbeider med sin del av problematikken. Barna kan derfor oppleve det som å være stafettpinner som leveres/henvises til neste tjeneste etter hvert som problemene avdekkes. Erfaringer fra enkeltsaker og tilsyn fra Fylkesmannen, viser tjenester som arbeider med hver sin nisje av problemet uten at arbeidet blir systematisk planlagt eller samordnet med andre tjenester. Der barna har behov for tverrfaglig og tverretatlig innsats, har vi idag ingen garanti for at slik innsats samordnes! Dette kan skyldes faglig spesialisering, lav kompetanse om andre tjenesters tilbud, behandlingskulturer eller oppfatninger av at f.eks. taushetsplikten ikke gjør det mulig å etablere samarbeid tjenestene i mellom. I tillegg er det en realitet at ansatte i for eksempel helsetjenester, barnehager og skoler synes det er vanskelig å ta bekymringer direkte opp med foreldrene før det har utviklet seg mer manifeste problemer.

Sjumilssteget

Fylkesmannen i Troms har tatt mål av seg til å bryte en lang tradisjon på å dele barnas problemer mellom tjenestene. Vi ønsker at dagens kommuner skal ta et bevisst steg over i en ny virkelighet, basert på å forene sine tjenester for å hjelpe barn med særlige behov – og for å samarbeide om å skape et bedre oppvekstmiljø for alle barna i kommunen. Med bakgrunn i dette, har Fylkesmannen tatt utgangspunkt i FNs barnekonvensjon – barnas grunnlov. Barnekonvensjonen gjelder fra 2003 som norsk lov og er dermed like forpliktende for alle kommunene som de mange særlover tjenestene idag legger til grunn for sitt arbeid. Dette betyr at barnehager, skoler og ulike hjelpeinstanser uten videre må forholde seg til konvensjonens bestemmelser (artikler) i tillegg til særlovene. Barnekonvensjonen skaper dermed det nødvendige menneskerettslige grunnlag for tverretatlig ansvar for barna i kommunen.

Kommunene i Troms v/ordførere og rådmenn ble derfor i 2009 bedt om å ta utgangspunkt i FNs barnekonvensjon i sitt arbeid med å analysere tilbudene til barn i egen kommune, finne frem til områder der det var behov for forbedringer og for å iverksette nødvendige tiltak. Fylkesmannen kalte dette arbeidet Sjumilssteget fordi kommunene ble bedt om å gjøre sine analyser og tiltaksforbedringer med utgangspunkt i et utplukk av 7 artikler/artikkelområder. Til hjelp for kommunene presenterte Fylkesmannen et verktøy som besto i et utvalg av kontrollspørsmål som kommunen kunne benytte som ledd i dette arbeidet. I forbindelse med det videre arbeidet innledet Fylkesmannen også et nært samarbeid med barnerepresentanter fra ulike ungdomsråd og samarbeid med flere frivillige organisasjoner som man forventer kan gi viktige bidrag til kommunenes arbeid med å skape tilbud til barna i kommunen.