Eventyret Sjumilssteget

Sjumilssteget som program har nå passert sine 7 år, siden det startet hos Fylkesmannen i Troms i 2009. Mange har spurt om hvorfor det heter "Sjumilssteget" og ikke  i stedet et navn som har barnekonvensjonen eller ordet "rettigheter" i seg, eller et navn som legger vekt på det tverretatlige samarbeidet som er en vesentlig del av Sjumilsstegsprogrammet.

Før programmet og kommuneanalysemetoden skulle presenteres for kommunen i Troms i 2009 hadde vi mange diskusjoner der vi søkte etter et navn som skulle være annerledes og som kunne huskes nettopp fordi det var annerledes. Arbeidsgruppen følte på dette tidspunktet at vi hadde funnet opp noe "eventyrlig" og det ble derfor til at vi tenkte om det var noe i barneeventyrene som kunne brukes. Da rådgiver Anders Aasheim i Fylkesmannens helse- og omsorgsavdeling kom med forslaget om å kalle dette Sjumilssteget, så vi med en gang for oss tilknytningen til eventyrene. Tallet 7 er et magisk tall i eventyrene, vi venter i sju lange og sju breie, vi er bak de sju blåner, det er sju dødssynder, Snøhvit har sju dverger, vi har den sjuende far i huset, vi har katten med sjumilsstøvlene. Askeladden hadde sju gjenstander som han brukte for å målbinde prinsessa. I lys av programvinklinga om samarbeid, ble vi særlig fascinert av eventyret om Askeladden og de gode hjelperne. Han hadde 6 hjelpere - med han selv var det til sammen sju i trebåten de reiste med. Samarbeid mot målet var i fokus. Men først og fremst dreide fascinasjonen seg om den ene av hjelperne som hadde sju skippundlodd på beina. Hvis disse ble tatt av, ble hjelperen så lett i bena at han kunne fyke like til verdens ende på et øyeblikk. Vi så for oss at vi skulle ta av skippundloddet fra "beina til kommunene" - og navnevalget ble derfor uløselig knyttet til denne spesielle hjelperen som hentet vann til kongen for at Askeladden skulle få kongsdattra og halve kongeriket.

Dette er bakgrunn for navnevalget, men også for våre ønsker og ideer om utvikling av samarbeid på tvers, om å komme opp med gode, nye og originale ideer som kunne bryte med gamle tradisjoner, eller for den saks skyld konvensjoner om hvordan man skal forholde seg til og bistå barn.

Sjumilssteget må ikke forbindes med for eksempel uttrykket "skippertaket", nettopp fordi vi ser arbeidet med barnas rettigheter som et kontinuerlig arbeid. Nettopp derfor skal Sjumilssteget sees som en prosess i "evighetens perspektiv". Sjumilssteget kommer aldri i mål, nettopp fordi oppfatningen av at vi har nådd målet, vil innebære en trussel mot videre forbedring i arbeidet med barnas rettigheter, herunder ved hjelp av barna selv......