FNs barnekomité: -Vær konkret i arbeidet med barns rettigheter

De internasjonale ekspertene på barnekonvensjonen snakket svært direkte om barnas rettigheter i barnekomiteen forrige uke.
– Vi har lært å bruke artiklene konkret på enkeltsaker, sier Eivind Pedersen, nasjonal koordinator for «Barnekonvensjonen i praksis».

Pedersen og medlemmene «Barnekonvensjonen i praksis» har vært to dager i barnekomiteen i Genève. Her lærte de hvordan de fremste spesialistene på barnekonvensjonen behandlet landrapportene til Sierra Leone, New Zealand og øystaten Nauru. I rapporten står det hva landet gjør for å oppfylle konvensjonen. Med utgangspunkt i rapporteringen blir landet behandlet i barnekomiteen.

Konkret og detaljert

Barnekomiteen kontrollerer at alle land som har skrevet under på barnekonvensjonen følger den.

Kjell-Olaf Richardsen synes det var tankevekkende hvor konkret og detaljert komiteen spurte ut delegasjonen fra Sierra Leone.

- Blant annet spurte komiteen om en gravid, mindreårig jentes situasjon. De spurte om graviditet, skam og klassemiljø. I saken om jenta viste komiteen rett til artikler fra konvensjonen, blant annet retten til opplæring og retten til ikke-diskriminering, forteller Richardsen.

I tillegg til å arbeide med «Barnekonvensjonen i praksis», er Richardsen seniorrådgiver på Barnehage- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold. Han tror at måten komiteen arbeider på, kan overføres til hans arbeid hjemme. Spesielt i saker om utfordring med mobbing i skolen. Richardsen sier han for eksempel kan spørre skolene direkte om hva de gjør for å oppfylle retten til ikke-diskriminering.

Reidun Løvberg tror mange ansatte i embetene og kommunene synes det er vanskelig å bruke barnekonvensjonen konkret fordi den er stor og favner mye. – Om man tenker at barnekonvensjonen kan brukes i enkeltsaker, slik som barnekomiteen gjør det, vil man se at konvensjonen ikke bare et en overordna lov, men et verktøy med mange muligheter.

Lik behandling

Komiteen brukte like lang tid på å behandle øystaten Nauru med under 10 000 innbyggere, som New Zealand og Sierra Leone. Alle land ble møtte på samme måte, uansett utfordringer og utgangspunkt.

- I mange land har de store menneskerettighetsproblemer, men komiteen var aldri belærende overfor landene. Det er helt tydelig at komiteen ønsker å hjelpe statene på rett vei. Uansett størrelse, så får statene samme type veiledning, sier juristen Silje Therese Nyhus.

Tar med erfaringene hjem

Jurist og professor Kirsten Sandberg ble valgt til medlem av FNs barnekomité i 2011. Hun sier kommunene er svært viktig for barns rettigheter fordi det er her barna bor og lever.

- Beslutninger som for eksempel handler om plassering av lekeplass, skolevei og hva man kan gjøre for å få et bedre miljø, bør barna selv være med på beslutte. Alle beslutninger må tas med hensynet til barnas beste, og da må barn bli hørt, sier Sandberg.

«Barnekonvensjonen i praksis» er en nasjonal gruppe som arbeider for å få fylkesmannsembetene og kommunene til å bruke barnekonvensjonen i sitt daglige arbeid. Etter å ha observert barnekomiteen i to dager, har gruppa tanker om hva embeter og kommuner i Norge kan bli bedre på.

Se intervju med Kirsten Sandberg her: https://vimeo.com/183813781


 

Om Norges landrapport

Etter at landrapportene er behandlet i barnekomiteen, lages en rapport hvor komiteen gir ris og ros til landene. Norge skal levere sin landrapport til barnekomiteen i år. Den siste landrapporten fra Norge ble behandlet i 2010.

Her kan du lese om FNs bekymringer og anbefalinger til Norge fra 2010.

 

 Gruppa for "Barnekonvensjonen i praksis" sammen med Kirsten Sandberg uten for FNs barnekomié i Geneve.