Barn har krav på særskilt vern og støtte

Mange barn i Norge kan av ulike årsaker ikke bo hjemme. Dette kan skyldes forhold i hjemmet eller at barnet av andre grunner har behov for et alternativt omsorgs- eller behandlingstilbud. Årsakene til at dette oppstår, kan være mange.

Foreldre eller verger kan ha problemer med rus, vold, psykiske problemer, kriminalitet eller lav omsorgskompetanse som medfører at barnet ikke kan bo hjemme for kortere eller lengre tid. Også barn som har egne problemer eller symptomer som viser seg gjennom alvorlige atferdsvansker, kan ha behov for å tilbys et nytt omsorgstilbud som kan gi behandling for problemene som har oppstått. Barna kan ha mange ulike behov og derfor trenge massive verne- og støttetiltak, herunder også nødvendig grensesetting for å hindre at problemer de allerede har, får utvikle seg til det verre under opphold i fosterhjem eller institusjon.

For de fleste av disse barna, er det truffet vedtak i fylkesnemnda forut for plasseringen i fosterhjem eller institusjon. Mange barn som er under 15 år, og som søker asyl i Norge, er av UDI plassert i omsorgssentre for mindreårige, som også har status som barneverninstitusjoner. Også disse barna kan ha særlige behov som må dekkes, både under oppholdet i omsorgssentret, såvel som når de evt. får oppholdstillatelse og skal bosettes i en av våre kommuner.

Barna har krav på særskilt vern og støtte fra det statlige barnevernet (Bufetat) som har ansvar for å skaffe fosterhjem, for å drifte egne eller å godkjenne og kontrollere private barneverninstitusjoner eller omsorgssentra. Barna har dessuten krav på oppfølging fra kommunen som har plassert dem der de er, og evt.også krav på særlig oppfølging fra kommunen de oppholder seg i. Alle fosterhjem, institusjoner eller omsorgssentra er underlagt tilsyn, enten fra stedlig kommune (fosterhjemmene) eller Fylkesmannen (alle institusjonene). Det gjelder særlige regler for rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner.

Barn som er plassert i institusjoner og fosterhjem har krav på nødvendig helsehjelp og tilrettelegging i skole. For institusjonsbarn som går i grunnskolen, er det fylkeskommunen som har ansvar for opplæringen.